Det brukes mange ord og uttrykk for å beskrive egenskapene til ulike skityper. Mange av ordene er på norsk, mens noen er på engelsk. Det kan vært lurt å forstå disse ordene, og hva de betyr, før du kjøper ski, og vi har derfor satt sammen en liten ordliste her.

• Spenn – Spenn er motstanden på midten av skien, altså hvor hardt du må trykke den ned når du går på den. Langrennsski har mye spenn, mens alpinski har mindre spenn. Spenn bidrar til å fordele kroppsvekten utover hele skien, slik at du får bedre gli. Noen fristilski har spenn, mens andre har lite spenn.
• Innsving, svingradius – Svingradiusen sier noe om hvor skarpt skien svinger. Ski beregnet til løssnø har lang svingradius, slik at alle svinger blir lange. En ski med kort svingradius gjør det mulig å ta skarpe svinger på hardt underlag. Dette er morsomt i alpinbakken, og gjør det lettere å starte en sving.
• Skrens – å svinge på tvers av fallinja med blafrende ski.
• Skjær – å svinge på tvers av fallinja med ski som skjærer seg inn i snøen. Dette krever et sterkere trykk på skiene. Skjærende svinger er finere enn skrensende svinger, og er ofte et tegn på at man mestrer skien.
• Taper/skjærlengde – Før var alle ski innsvingt fram til tuppen. Taper er en innsmaling som stopper et lite stykke fra tuppen både foran og bak. Mye taper gir kort skjær og skien blir lett å dreie. Lite taper gir langt skjær og godt kantgrep fram til tuppen.
• Rocker/tuppvinkel – gjør skien lettere å svinge i løssnø. Rocker er tuppens høyde. Ski med bratte, høye tupper ligger over snøen, men de kan gjøre at vekten kommer langt fram, og skien bremser. Lav tupp og slakk vinkel gir mindre motstand i snøen, men en lav tupp kan også lettere sette seg fast og butte imot i dyp snø.
• Setback – det smaleste punktet på skien, som regel der midten av støvelen er plassert. Hvis bindingen er plassert foran setback, overstyrer den, mens plasseres bindingen bak setback, understyrer den. På jibbeski er setback som regel midt på skien, mens den er lengre bak på andre ski. Mye setback gir deg bindinger langt bak og mye framski. Dette løfter skien opp fra snøen. Lite setback gjør skien mer svingvillig. Dersom du skal kjøre baklengs, er det viktig med lite bakski (lite setback).
• Vekt – Skienes vekt kan variere mye. Det er ikke alltid de lette er de beste. Lette ski passer fint i oppoverbakker, og de kan egne seg til å spinne, leke og lære seg å svinge. Tyngre ski er mer stabile og har bedre kantgrep. En tyngre ski ligger også rolig på snøen. Alpinski som brukes i konkurranser er som regel tunge.
• Fleks – fleks sier noe om hvor stiv eller myk skien er. Stive ski gjør ujevnheter mindre merkbare, og de beholder formen. De gir også kantgrep. Myke ski bøyer seg lettere og svinger mer. De gjør det lettere å svinge, uten å bruke stor kraft. Kroppsvekten avgjør hva som passer best.
• Twin-tip – er en ski med tupp både foran og bak. Dette gjør de enkelt å kjøre baklengs. Ulempen er at skiene kan ha mindre støteevne bakover. Dermed faller du lettere hvis du havner bakpå. Fordelen er at vekten er jevnere fordelt, og det er lettere å gjøre triks.
• Midtbredde – Viser skiens bredde i millimeter på det smaleste punktet. Brede ski flyter lettere på snøen, men er tyngre å svinge og mindre allsidige. Smalere ski svinger lettere på hardt underlag, som en alpinbakke.